Andre dagen

Andre dagen forløp værmessig lik den andre. Tidlig på dagen reiste vi rundt og la ut åte på plassene, og sjekket hvordan aktiviteten hadde vært forrige natten. Ettersom vinden ikke hadde løyet, og det kom kast fra alle retninger, ble vi enige om å smøre bøktjære både på åteplassen og rundt posteringstårnene. Dette for å "overdøve" vitringen i vindkastene, og lokke villsvinet frem med godlukt. Dette skulle vise seg å være effektivt! Alf Einar satt i tårnet i ca 1,5 time før været begynte å vise seg fra en ublid side. Tiltaket ble å sette seg ned på gulvet i jaktårnet uten tak, med regnet sprutende i vindkastene. Regnponchoen ble lagt over hodet, og sikten ble å titte ut igjennom åpningene i camo nettingen.

Tjærelukt!!

Det gikk ikke mange minuttene før en stor flekkete gris smøg seg frem på plassen. Åte var den overhodet ikke interessert i, men søkte rett mot den nysmurte tjæren. Alf Einar forsøkte å reise seg forsiktig opp i stilling. men både regnponcho og gamle ben gjorde sitt til at dette ikke foregikk lydløst. Grisen ble vàr bevegelsene og forlot plassen. En skuffet jeger holdt stillingen og roen for å håpe at grisen kom tilbake. Og det gjorde den - 4 ganger til!! Den femte gangen smalt skuddet, og galten sjanglet inn i skogen, ut av synet. Etter å ha samlet troppene ble det et lite ettersøk, men grisen lå død ca 150 meter fra skuddplassen. Det var en stor flekkete galte på 90 kg. Dagen var nok en gang reddet

Selv om ikke alle fikk skutt gris denne gangen har opplevelsen på post, og sosialt om kvelden vært med å bidra til at 5 fornøyde jegere vender hjem til Telemark med sekken full av flotte opplevelser og inntrykk. Alle tar turen til Skåne ved første anledning igjen! Takk til jegerene Laila Ødegård Sørensen. Ingvar Ohm Sørensen, Per Herman Haglund, Odd Hans artikkelforfatter Alf Einar Kvernberg,

Villsvinjakt i skåne

10 - 13 juni 2010 en merkedag for ivrige villsvinjegere fra Telemark

Første dag

5 forventningsfulle jegere fra Telemark ankom Skåne torsdag kveld ved 22 tiden. Etter en knapp hilserunde på vår vert bar det ut i skogen på post, Ettersom noen av oss hadde vært her før, fordelte vi postene brodelig oss imellom etter skjønn og rapporter om hvor det hadde vært størst aktiviteter av villsvin. Geografisk sett er postene fordelt over et relativt stort område, så vi fordelte oss på 2 biler, og hadde frihet til å avgjøre når og hvor vi skulle sitte.

Ikke dårlig vær.....

Begrepet med ikke dårlig vær....osv kjenner vi godt, men helgens vær med mye vind og regnskurer skulle vise seg å bidra til forskjellige tiltak for å lure grisene. Dette basert på erfaringene fra denne første kvelden vår. Vi satt allikevel med godt mot, og både hørte og så gris, dåhjort og andre arter ved postene våre. Den som skulle få uttelling denne første kvelden var Per Herman som skjøt en galte på 73 kg. Han posterte 300 meter unna torpet vi bodde på.

Det hører med til historien at Ingvar også fikk 2 store villsvin på sin post. En svartgris, og en flekkete. Duggproblemer med kikkerten gjorde sitt til at han ikke fant det forsvarlig å skyte. God jeger ånd!!

Tredje dagen

Samme taktikker med tjære og åte ble valgt også denne dagen. Her ville Per Herman nok en gang prøve posten han satt i første dagen. Det skulle vise seg å bli suksess! Han satt noen timer før ting begynte å skje. Lyder kom fra flere kanter, og vinden gjorde sitt til at det var vanskelig å vite hvilken retning de kom fra. Plutselig dukket det opp dyr rett ved siden av tårnet. og en hel flokk med dåhjort gjorde åteplassen et besøk. Når disse etterhvert beveget deg videre kom en stor mørk galte snikende. Denne var så forsiktig og skeptisk at Per Herman ble sittende ca èn time i skytestilling før han fikk rent skudd på den. Galten fòr ut i skudd øyeblikket, og sprang inn i skogen. Vi andre fikk beskjed over våre lydløse mobiler. Og forberedte eventuellt ettersøk. I samme tidsrom fikk også Alf Einar besøk av gris på sin post. Dette var en svart enslig gris som fikk lov å spise lenge og vel før jegeren vurderte det aktuellt å skyte. Formen og oppførselen på grisen gjorde det vanskelig å avgjøre om det var galte eller sugge. Hverken store eller små griser dukket opp sammen med den enslige, så skuddet falt, og grisen datt etter ca 40 meter.