Etter en god natt søvn våknet vi opp til strålende vær og en bedre frokost. Guiden min Hans, spådde god sjanse for bjørn denne dagen. Den gamle firehjulstrekkeren med V8 motor brumlende på tomgang jobbet seg ut fra campen, og inn i bjørneterrenget.
Vi kjører langs med øde tømmerveier med eksotiske navn som Fleming Road og Phantom Road,og det går ikke lenge før den første bjørne observasjonen er et faktum.
Etterhvert kommer vi litt opp i høyden, rundt et område ved Wolf Road og Sonny Boy Road. Her oppdager vi ferske, store bjørnespor!! Pulsen slår litt heftig i det vi går ut av bilen. Hvor er bjørnen??
Etter spor og bjørnebæsj å dømme er ikke bjørnen langt unna. Vi kan nesten lukte den, og vi beveger oss så stille vi kan ut av bilen.
Sporene går langs med vegen, og vi har gunstig vind rett imot oss. Den får ihvertfall ikke været av oss!! Vi beveger oss ca 200 meter i retning av der sporene går, og plutselig ser vi en stor svart bamse bevege seg i godt driv i motsatt retning. De fleste av de bjørnene vi har observert til nå har tatt livet med ro i solen, og beitet rolig på kløver og gress i vegkanten. Sjansen på skudd er derfor bedre i slike situasjoner da dyrene ofte snur seg og blottlegger bredsiden sin. Denne bjørnen gjør ikke det.
Vi følger etter et godt stykke gjemt i vegetasjonen langs tømmerveien. Den store bamsen beveger seg målbevisst i retning av noe vi ikke vet hva er. Når vi er ca 60 - 70 meter bak, dreier den plutselig av til venstre og inn i et gammelt hogstfelt ved siden av vegen.
Det skal bli fint å treffe gutta i campen for å dele jakt opplevelsen med dem.
Senere samme dagen skyter en av de andre gutta Trond nok en bjørn. Den tredje jegeren i campen, Øyvind skyter sin bjørn 3 dager etter oss andre.
Et fantastisk resultat, en stor bjørn til hver blir resultatet.
Jakten blir med ett vanskeligere nå som vi ikke lenger ser bjørnen. Vi sniker oss forsiktig opp til der vi så bjørnen forlot veien. Da ser vi den! En stor hannbjørn står ut ute på hogstfeltet, omkranset av lave furu og grantrær. Undervegetasjonen er dekket av gamle, tørre kvister og grener fra tømmerhogger aktivitetene her tidligere.
Hvordan skal vi greie å snike oss innpå med så stor sjanse for å bli oppdaget? Vi må bare prøve.....
