Rune testen lokkelydene og brølte ut i natten. Svaret kom umiddelbart, og kronhjorten kom etterhvert nærmere og nærmere. Dette lovet godt! Lyden av dette staselige dyret var så mektig at selv den minst mørkredde fikk gysninger nedover ryggen.

Ettersom vi ikke hadde rigget oss ordentlig til i de to flotte hyttene vi var innkvartert i bestemte vi oss noget motvillige for å avlutte for kvelden og satse på tidlig jakt neste morgen.

Vel fremme på hyttene ble kortstokken funnet frem og postene trukket.

Vi ble enige om å sette klokkene på vekking kl 05.00 slik at vi var ute i god tid før det lysnet.

Morgengry

Ingen forsov seg neste morgen!

Etter en rask frokost var alle karene raskt ute på sine respektive poster. Ettersom Knut er fersk i gamet ønsket han å sitte sammen med Rune på post. Disse to fikk tildelt en post i jordekanten et lite stykke bak gården. Det skulle vise seg å gi uttellig!

Karene hadde sittet ca 1,5 timer da Knut begynte å fryse slik at han måtte bevege seg forsiktig rundt for å få igjen varmen.

Da skjedde det!

Rune ble plutselig vàr et enslig dyr som i lett trav kom inn på jordet. Han utstøtte et lite brøl og hjortekalven stoppet opp.......

Skuddet falt, men dyret viste ikke noe skuddtegn.

Dyret forsvant inn i skogen, og Rune kallet opp Alf Einar på radioen for å få hentet wachtelhunden vår Hero til ettersøk.

På skuddplassen fantes ikke blod, men Hero sirklet litt rundt, og markerte fort blodspor litt på skrå for skuddplassen.

Dyret ble funnet etter 20-30 meter, og jegeren kunne konstatere at skuddet satt der det skulle.

Dyret ble vommet ut av ferskingen vår, og behørig hengt opp på låven for videre bearbeiding.

Ettersom det ikke ble rapportert mer aktivitet denne morgenen avsluttet vi jakten denne morgenen, og tok en oppsummering med dertil solid frokost.

Drevjakt i bratt terreng.

Ca kl 11.00 var vi igjen på plass i skogen.

Vi besluttet å sette for- og bakposter i forskjellige deler av terrenget, og Alf Einar og Hero skulle opp i bratta der kronhjortene brølte kvelden før.

Grunneieren tipset oss om at kronhjortens dagleie befant seg her i i den bratteste delen av terrenget.

Det gikk ikke lenge etter at drevet startet før Alf Einar begynte å rapportere ferske spor og at Hero markerte funn av dyr. Det sørgelige i dette tilfelle var at det ikke var tillatt med løshund i området, så Hund og fører slet seg frem i steinrøysa med trefall glatt mose som store utfordringer.

Det skulle vise seg at tipsene om store dyr og aktivitet stemte om området det ble søkt i. Flere store liggeplasser, og ferske spor ble funnet, men det virket som et dyr rundet drevet og fòr tilbake der det kom fra.

"Hull" i postrekka gjorde sikkert også sitt til at ingen fikk skutt dyr på dette drevet. Det var to meget slitne drivere som avsluttet dagen med mange flotte inntrykk. Hund og fører ble mange erfaringer rikere.

Jakt er ikke slakt.

Det skulle vise seg at flere observasjoner ble gjort på dyr i dagene som kom. Alf Einar satt en tidlig morgen før det lysnet og observerte dyr inn på post. Med håndholdt IR kikkert ble det observert hjortekalv inn på post. Men da børse med kikkertsikte skulle sette kronen på verket var det ikke nok lys til å skyte. Etter endt morgenjakt denne dagen fant Alf Einar spor av kolle og kalv som besøkte han denne morgenen. Så konklusjonen ble med dette at mye skal klaffe før det blir uttelling.

Viltet er ikke bare å hente ute i skogen. Det er dette som er mye av det som er facinerende med denne lidenskapen.

Hjortetrekk i høyden.

Etter jakt i nedre del av terrenget i et par dager besluttet vi å trekke lengre inn på fjellet for å se om det også befant seg hjort der. Større åpne flater kunne kanskje gjøre skytemulighetene bedre, og løvet på trærne var heller ikke så tett høyere oppe.

Alf Einar og Hero skulle atter en gang ut å drive, med bakpost og postrekke plassert ut i terrenget.

Det gikk ikke lange tiden før han rapporterte uttak av dyr, og at dette var på veg mot bakposten til Ingvar.

Dessverre så ikke Ingvar noe til dette dyret, og drevet gikk videre.

Koller, kalver og kronhjort.

Med ett begynte det å skje noe!

Knut rapporterte 2 koller, 2 kalver etterfulgt av 1 kronhjort på sin post. Usikkerhet rundt grenser og riktig følelse rundt situasjonen gjorde sitt til at han holdt igjen skuddet. Fornuftig tenkt av en fersk jeger!

Dyrene ble borte, og rett etter rapporterte Rune 4 dyr på sin post.

Disse hoppet over bekken rett på nedsiden av posten, og trakk langsetter bredden på bekken med flere trestammer mellom seg og jegeren. Her var det heller ikke forvarlig å skyte.

Det hører med til historien at Mikjel, som tok turen enda høyere opp i terrenget observerte elgku og kalv langt inne på fjellet.

Så til tross for lite felt vilt, er opplevelsene mange, og jegerne føler seg bedre rustet til neste års tur i det nye terrenget.

Setra, flott jakthytte på fjellet

Dagen etter ble det nok en runde på fjellet.

Denne dagen ble det ikke observert så mye, hverken spor eller aktivitet.

Dagen ble allikevel brukt til å gjøre seg enda mer kjent i terrenget, slik at neste år forhåpentlig gir bedre uttelling.

Vi får leve på de gode historiene så lenge.

Hjortejakt i Sunndal

6 forventningsfulle karer reiste i midten av oktober til Sunndalsøra for å prøve hjortejaktens utfordringer.

Per Herman Haglund, Ingvar Ohm Sørensen, Rune Lauritzen, Knut Naper, Mikjel Meland og Alf Einar Kvernberg ankom Meisal en vakker høstkveld ca kl 17.00.

Ettersom ikke noen av oss hadde vært her før så vi det som høyst nødvendig å la grunneier vise oss rundt i terrenget. Muligheter for både morgen, dag og kveldsjakt lå godt til rette i de Romsdalske alper.

Mørket snek seg fort på denne høstkvelden, og seansen ble avsluttet i mørket med kronhjorten brølende oppe i lia.