Tyske wachtelhundefolk med interesse i wachtelhundens historie, har
forsøkt at finne spor av rasens opprinnelse og
senere forekomst.
Allerede i det 8. århundrede finner man spor av
wachtelhunden, som motiv på datidens bruksgjenstander, omtalt i
lovskrifter og beretninger, dengang omtalt som ”støtende fuglehund ved
falkejakt”.
Senere, fra det 13. til det 16. århundre, finnes wachtelhunden på
forskjellige gamle tyske og hollandske maleres verker.
I begynnelsen av det 18.de århundrede omtales wachtelhunden i en av
de første tyske jaktbøker som ”Den tyske
støverhund, i størrelse en mellomting mellom en hønsehund og en jordhund,
til grundig avsøkning av reviret på egen
hånd, men i nærheten av jegeren”.
Man mener forøvrig å kunne følge tre
forskellige linjer av såkalt ”støverhunder” i Europa. Det er ikke her snakk om
hunderaser, men nærmere hundearter. Man må anta, at det ble foretatt en
del kryssninger. Men når
man i dag ser tilbake, overraskes man over, hvor rasetypisk hundene har
utviklet seg.
Mens Breton-Epagneul i Frankrike og Spaniel-artene i England
øket deres popularitet, hadde den tyske linjen meget
vanskelige betingelser for å overleve. Politisk uro og krig i det 19.
århundrede, satte en stopper for jaktutøvelsen.
Samtidigt gikk jakt utviklingen fra falkejakten med støtende hund, over
til jakt med skytevåpen, og til denne
jaktform brukte man i større omfang stående fuglehunder med høy
neseføring.
Først etter 1870 ble et jeger forbund gjenoppbygget og i årene
som fulgte gjenoppstod interessen for den ”gamle”
tyske skogmanns- og jegerhund, hunden som søkte i tett skog,
schweisshunden, apportøren samt vannhunden.
Kort sagt: Man gjenopdaget den
”Tyske Wachtelhund”.
Wachtelhundens nyere historie.
Wachtelhundens nyere historie går
tilbake til 1897.
Det fortelles, at en bereist, ivrig jeger, ved navn
Friedrich Roberth, kunngjorde sin interesse i Wachtelhunden, og via et jaktblad
etterlyste eiere av Wachtelhunder, med det formål å gjennopplive denne
jakthundrasen.
Han hadde opplevd wachtelhunden på jakt, la merke til dens
utpregede halsgiving på drev og det utmerkede arbeidet etter
skuddet.
Etterlysningen gav resultat. Gjennom nye kontakter fikk han mulighet
til å skaffe seg en wachtelhund: ”Lord
Augusta”, oppdrettet av en Baron Grundaier på Staufenberg.
Denne hannhunden gjelder som stamfar til Wachtelhunderasen, ettersom alle
fall linjer går tilbake til han.
